Phlegma’s Weblog

Menn tenker på sex hvert tredje minutt. I løpet av en time blir det tjue minutter. Hver dag sløses åtte timer bort, og i løpet av et år er det fire måneder som går bort i sex-tanker.
Overfører vi dette til de 15.000 mennene på Hadeland, blir det 5.000 år med sextanker i løpet av ett eneste år. Det har jeg tenkt å gjøre noe med. Og i og med at forslaget er temmelig alvorlig, tenkte jeg å starte med meg selv – å vise meg som en ekte pionér.

Men hvordan fjerner man sextanker? Det er ikke lett. Etter å ha forsøkt en liten stund, kom jeg til at det ikke er mulig. (Bare prøv selv. Sett deg i en stol i tre minutter og si til deg selv at du ikke skal tenke på sex…) Derfor kom jeg fram til at jeg skulle forsøke en noe mer drastisk – og vitenskapelig – metode. Så jeg ringte til en legevenninne for å få hjelp.

– Hei. Kristian her.
– Så kjekt. Hvordan går det med deg?
– Nja. Jeg lurte litt på det med kjemisk kastrering. Kan jeg kastrere meg, og så etter en tid få alt tilbake slik det var?
– Bare vent litt så skal jeg sjekke.

Så begynte hun å bla gjennom bøkene sine.

– Joda. Det går bra det. Det ser ut som om kjemisk kastrering er reversibelt.
– Så bra da. For jeg tenkte at jeg skulle prøve det for å bli mer effektiv i hverdagen.
– Jeg vet ikke helt om jeg vil anbefale det…
– Joda. For undersøkelser viser at menn tenker på sex…
– Det er noen bivirkninger du bør ta med i beregningen.
– Å?
– Det er stor fare for tretthet…
– Det kan jeg leve med. Jeg er trøtt uansett.
– … og depresjon, endret hårvekst, vektøkning, utvikling av bryster og at du begynner å produsere melk.

Når jeg tenker meg om, så er jeg ikke helt sikker på om sex-tanker er negativt likevel. Ja, greit. Vi kaster bort noen minutter her og der. Men hva ville vi egentlig brukt den ekstra tida på? Enda mer fotball, dataspill, øldrikking, og en aktiv mangel på rydding i hjemmet.

Etter å ha snakket med min legevenninne, er jeg temmelig sikker på at hvert tredje minutt bare er til det gode. Det er vel bedre å fantasere om bryster enn å få bryster selv. I alle fall for en mann.

Jeg har tenkt å bli homofil. Det eneste problemet er at jeg ikke tenner på gutter, men slike detaljer kan en ikke ta hensyn til.

Det sies at menn er fra Mars og kvinner er fra Venus – eller var det omvendt? Uansett så er det noe i dette. Etter å ha forsøkt å forstå det motsatte kjønn siden jeg ble klar over at det var forskjell på oss, har jeg nå kommet fram til at dette er en umulighet. Hvordan er det mulig å forstå noen som i to av fire uker er rasert av hormoner – i noe som grenser opp mot galskap? Ifølge mine – dog noe begrensede – erfaringer er ikke dette mulig.

Derfor har jeg nå tenkt å bli homo. For det må da være langt enklere å forholde seg til noen som har det samme følelsesmessige registeret som en selv.
Men da kommer jo det problemet med at jeg ikke tenner på gutter. For om jeg – den nyomvendte homoen – skulle komme i et forhold med en riktig homo, ville det ikke bli feil da også? Min nye kjæreste ville da forhåpentligvis tenne på meg – mens jeg ikke ville føle det samme overfor ham. Kanskje jeg heller burde bli en ikke-praktiserende heterofil mann? På den måten slipper jeg både hormonsvigninger og endringer i det grunnleggende selvet.

Som ikke-praktiserende har jeg muligheten til å gjøre som jeg vil – til enhver tid. Jeg kan lage Grandiossa når jeg måtte føle for det, uten å måtte ta hensyn til at kostholdet skal være balansert. Jeg kan se hver eneste fotballkamp på tv’en og selv styre fjernkontrollen. For en vidunderlig tanke.

Eller ikke. Selv med ubegrenset tilgang til Grandiosa og tv-fotball, så høres det ikke like forlokkende ut å leve slik alene. Uten noen til å påpeke hvor heldig jeg er – og uten noen til å holde meg i ørene når jeg snubler for langt ned i egoismen.

Nei. Det er kanskje best om jeg forblir streit. Så får jeg heller leve med at jeg ikke forstår meg på kvinnene, at de ikke forstår meg. Og når jeg tenker meg om, så er kanskje det selve fascinasjonen; at du må tilpasse deg et helt annet menneske – med uforståelige tanker og følelser. Er det ikke?

Sto på trykk i Hadeland 13. februar 2004.