Archive for september 19th, 2008
Indigos revansje
Jeg er akkurat for liten til å huske Pompel og Pilt, men stor nok til at jeg er blitt fortalt at jeg var livredd dem. Jeg elsket Lekestue og Vibeke Sæter – selv om mine jevnaldrende er blitt så politisk korrekte at de mener de hatet det. Jeg syntes det var strålende å titte gjennom det ovale vinduet for å se hvordan sjokolade ble laget.
Videre syntes jeg Gullars var strålende. Og spesielt Indigo som bodde i søppeldunken utenfor huset hvor Gullars og Marianne bodde. Men det var en ting som skurret i mine små barneår.
Indigo hadde så mange ting nede i den søppelbøtten, og hvordan i all verden fikk han plass i den? Han skulle jo ha plass til både tv og garderober, og seg selv og paraplyen. Og hvor kastet Marianne ut sitt eget søppel?
I alle år har jeg trodd at det bare var jeg som var plaget av dette. Men nå har jeg innsett at dette ikke bare har vært et problem for meg. Det har vært et problem for alle i min generasjon.
For etterhvert som vi er blitt eldre, er det blitt stadig flere søppelbøtter. Det er søppelbøtter for papir og for embalasje, det er for farget glass og blankt glass, det er bossdunker matavfall og for restavfall. Mat som lukter skal vi plassere i fryseren til renovasjonsvesenet kommer for å hente det med skuddårs mellomrom. Og det er bare avfallet fra hjemmet. På jobb er det tilsvarende – om ikke mer.
For oss som bor i en liten leilighet, uten garasje, er dette i ferd med å bli litt av en parodi – på Gullars. Vi har den store posen med plastavfallet i gangen, en liten hengende på veggen ved siden av kjøkkenhåndkledene, vi har en pose med kartonger under vasken og annet papiravfall i en eske i stua. Metallavfallet ligger i en pose ved siden av panteflaskene, med syltetøyglassene i skapet ved siden av. Haugen med ubrukte søppelposer ligger under plastavfallet i gangen hvor også klær som skal til Fretex ligger. Når vi i tillegg deler gang med en nabo som har har enda mindre leilighet, blir kaoset enormt når det nærmer seg tømming.
Og for å gjøre komplikasjonene større: En fredag vi hadde stortømming for ikke lenge siden, glemte jeg å sette ut alt det ekstra søppelet. Nei, jeg begynner å skjønne hvordan Indigo fikk plass i søppelbøtta si.
