Archive for september 22nd, 2008
Om å ta farvel
For et år siden tok vi farvel. Vi hadde fulgt hverandre i flere år og hatt både oppturer og nedturer sammen. Helgen før avskjeden hadde vi reist på helgetur fra Hadeland til Egersund og det var ingen ting som tydet på at det var noen problemer. Men mandag sprang bomben.
Jeg var akkurat ferdig på jobb, og skulle ta med meg kjæresten min ut på middag. Som vanlig var jeg litt sent ute, så jeg løp ut i bilen, kastet meg inn og vred om nøkkelen. Tre meter senere stanset den. Det er for så vidt ikke uvanlig. Med en Volvo som snart kunne tatt sertifikatet selv, er plutselige stopp noe en venner seg til. Men da jeg skulle starte den igjen, lød det rart. I steden for den vanlige brooohm broohm-lyden kom det en hvinende vjooom vjooom. Det var da jeg skjønte at noe var galt.
Når sant skal sies, og det skal det helst gjøres, så har jeg ikke peiling på biler. Like etter at jeg ble sammen med kjæresten min hadde vi en lengre diskusjon om hva slags bil jeg hadde. Jeg tok feil.
Jeg ringte kjæresten og sa at jeg nok ble noe forsinket. Så var det å ringe opp på jobb. En kollega kom ut og dermed var vi to som ikke hadde peiling som sto og så ned i motorrommet og latet som om vi visste hva vi så etter. Vi forsøkte å dytte den igang på parkeringsplassen – uten hell.
Kjæresten min kom. Det samme gjorde broren hennes. Det tok ham nøyaktig fem sekunder å slå fast hva som var galt. Han åpnet lokket hvor en fyller på olje, ba meg starte motoren og så det lille problemet. Registerreima hadde røket.
To dager senere ble volvoen erklært død. To av fire ventiler var blåst, og en reparasjon ville kostet mer enn bilen var verdt.
Dermed måtte jeg ta farvel.
I grunnen er jeg takknemlig for at vi tok farvel. Etter å ha levd med at du ble så sur over ikke å bli brukt en helg at du brukte tre kvarter på å starte, er jeg nå glad for at jeg har byttet deg ut med en nyere modell. Ikke nok med det. Jeg har til og med byttet merke. Jeg er glad for å kunne slippe å ha kondensfjerner liggende i bagasjerommet slik at jeg kan få start igjen når du fryser hver eneste vinter. Og med den nye modellen på laget, kan det hende at jeg kommer tidsnok til kjæresten min – for en gangs skyld.