Archive for september 23rd, 2008
Lottomillionæren
Det sies at du har større sannsynlighet for å komme direkte til statsministeren hvis du slår åtte vilkårlige tall på telefonen enn å plukke ut vinnertallene i Lotto. Likevel er det langt flere nordmenn som bruker pengene sine på plastkulene på Hamar, enn på å treffe statsministerens mobil. Noe som i og for seg er naturlig. For drømmen om uante millioner er nok mer forlokkende enn den stotringen som garantert vil komme fra strupen min om jeg plutselig får svaret «Hei, det er Jens her» i den andre enden av røret.
Likevel pleier jeg å investere noen kroner i en kupong i ny og ne – aller helst når det er ekstra mye penger i potten. For skal jeg først vinne, vil jeg vinne stort. Og uten unntak ligger jeg våken om kvelden og planlegger hva jeg skal gjøre med de 17,3 millionene jeg skal vinne dagen etter. Det vil si, det er et unntak.
Sist uke fikk jeg ånden over meg og gikk til anskaffelse av en kupong til Viking Lotto. Men ånden forsvant i det jeg gikk ut av kiosken, og jeg tenkte ikke mer på kupongen som lå i lommeboka – før jeg oppdaget den i butikken lørdag. Dermed bar turen inn på Narvesen for å hente millionene – slik jeg alltid gjør like før kupongen rives i filler. Men denne dagen var noe annerledes.
– Beklager. Spillet kan ikke utbetales ennå, var svaret fra kassa – og jeg kjente hvordan nakkehårene reiste seg.
For vanligvis kommer det Ingen gevinst opp på skjermen når jeg kommer for å hente sist helgs millioner. Denne beskjeden hadde hverken kioskdamen eller jeg sett før.
Håndflatene ble klamme, og selv om jeg forsøkte å holde igjen, begynte jeg å tenke på hvordan jeg skal komme meg til Hamar for å hente gevinsten. Kunne jeg ringe opp nå på lørdag for å få bekreftet førstepremien? Hvem kan jeg fortelle om dette?
Middagen ble handlet inn uten videre tanke på hva som havnet i handlekorgen. Selv i dag er jeg ikke helt sikker på hva vi faktisk spiste til middag denne lørdagen. Men én ting husker jeg: Da jeg kom hjem tok jeg frem kupongen for å legge den på et trygt sted.
Det var da jeg så det.
Spilldatoen var på kupongen var 5. april. Noe som var ganske merkelig med tanke på at vi ikke var kommet lengre enn 1. april. I år var det jeg selv som lurte på meg selv en aprilsnarr – og det er muligens den sureste aprilsnarren jeg noen gang har opplevd
(Ja, dette er et kåseri fra i fjor vår. Håper dere bærer over med det og ikke henger dere for mye opp i datoproblematikken her…)
