Archive for oktober 14th, 2008
Soft seat, my ass
Det er julaften 1998 og vi er godt i gang med å reise Vietnam på langs. Fra Hanoi til Ho Chi Minh-byen. Vi har fått med oss klippene i Ha Long Bay, mausoleet over Ho Chi Minh og har besøkt så mange pagoder er at blodkar truer med å sprenge bare ved synet at hellighetene.
Nå er turen klar for neste etappe. Fra Hanoi til Hue. I tog. Med soft seats. På julaften. Og for de av dere som tror soft seats indikerer komfort, så er de softe bare satt opp mot de vanlige trebenkene. For soft seats er beskrivelsen av en bambusmatte lagt over to metallstenger i kryss.
Så starter toget. Dette var riktignok før røykeloven gjorde sitt inntog i Norge, og vi var fornøyd med litt røyklukt i offentlige sammenhenger. Men til tross for det, er det få ting jeg har opplevd som har vært så opprivende for lungene som denne turen. Rundt oss var det barnefamilier som reiste med høns og det de ellers hadde av livdyr. De røykte og røytet om hverandre. Vinduene sto på vidt gap, og til tross for det tropiske klimaet, så var trekken ufordragelig.
Der satt jeg, på mine myke seter hele natta, uten mulighet til å få blund på øynene. Lungene og skinkene verket om hverandre. Og da vi endelig kom frem i grålysningen, var det en utslitt familie som kom frem. Så sliten var vi av turen at vi avbestilte togbillettene videre og gjennomførte resten av reisen med bil og fly.
Men i ettertid er det nettopp disse sære opplevelsene som sitter. Det er ikke muligheten til å kjøpe billig safran, tøy eller pirat-programmer til dataen. Det er soft seats som har gjort Vietnam til et av mine beste reiseminner. Til tross for at jeg den dag i dag kjenner merkene etter metallstengene i styven.
